Kan du ta for mye av et vitamin? Hva en øvre grense egentlig forteller deg

Det korte svaret

Ja, du kan få i deg for mye, og det finnes en offisiell grense for det. Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA) publiserer et øvre tolerabelt inntaksnivå (UL) for mange næringsstoffer, for eksempel 12 mg per dag for vitamin B6 og 100 mikrogram per dag for vitamin D for voksne [1]. Men en UL er en føre-var-grense med en innebygd sikkerhetsmargin, ikke dosen der skaden begynner, og en manglende UL betyr ikke at et næringsstoff er ufarlig.

Denne artikkelen forklarer hvordan grensen trekkes, hvorfor ett vitamin kan ha to forskjellige grenser avhengig av formen det har, og hva «ingen øvre grense» egentlig betyr. Den sjekker også etikettene våre opp mot tallene.

Hva er et øvre tolerabelt inntaksnivå?

EFSA definerer UL som «det maksimale nivået av totalt kronisk daglig inntak av et næringsstoff (fra alle kostholdskilder) som ikke forventes å utgjøre en risiko for skadelige helseeffekter hos mennesker» [1]. Tre ord i den setningen bærer det meste av betydningen, og hvert av dem endrer hva tallet faktisk forteller deg.

• «Totalt»: UL dekker mat, beriket mat og alle kosttilskudd samlet, ikke ett produkt isolert [1]. Kostholdet ditt teller mot samme tak som kapslene dine.
• «Kronisk daglig»: tallet beskriver vanlig inntak over lang tid, ikke én enkelt dag. En enkelt dose over UL er ikke det tallet handler om.
• «Forventes ikke å utgjøre en risiko»: UL er bevisst satt lavere enn nivået der en skadelig effekt ble observert, så det markerer der risiko er usannsynlig, ikke der skaden begynner [2].

UL er også et annet tall enn NRV som står på en etikett. NRV er en deklarasjonsreferanse for mengden de fleste trenger; UL er et tak for vanlig inntak. De måler forskjellige ting, og en høy NRV-prosent sier i seg selv ingenting om UL. Vi forklarer dette nærmere i hva NRV på en etikett betyr.

Hvordan beregner EFSA en øvre grenseverdi?

EFSA velger den første skadelige effekten som viser seg når inntaket øker (den "kritiske effekten"), finner det laveste inntaket der effekten ble observert eller det høyeste der den ikke ble observert, og dividerer dette referansepunktet med en usikkerhetsfaktor som gjenspeiler hvor tynt eller indirekte dokumentasjonen er [2]. Jo svakere dokumentasjonen er, jo større er faktoren og jo lavere blir den resulterende øvre grenseverdien (UL).

EFSAs nåværende metode er beskrevet i et veiledningsdokument fra 2024 som oppdaterer prinsipper først utviklet av Scientific Committee on Food i 2000; metoden følger risikovurderingstrinnene som brukes for kjemikalier i mat, justert for at kroppen aktivt regulerer næringsstoffer [2].

Vitamin B6 viser metoden i praksis [3]. Den kritiske effekten er perifer nevropati, som EFSA kaller "veletablert" ved for høyt inntak av vitamin B6 [3]. EFSA kunne ikke fastslå et lavest observerbart skadevirkningsnivå (LOAEL) ut fra data fra mennesker, og brukte derfor et referansepunkt på 50 mg per dag fra en casekontrollstudie, støttet av kasusrapporter og overvåkingsdata [3]. Deretter ble det brukt en usikkerhetsfaktor på 4, fordi symptomene kommer tidligere ved høye doser og senere ved lave doser (en omvendt sammenheng mellom dose og tid til symptomdebut) og fordi dataene er begrensede [3]. 50 dividert med 4 gir 12,5 mg per dag [3]. En alternativ beregning, fra en hundestudie med en LOAEL på 50 mg per kilo kroppsvekt per dag og en usikkerhetsfaktor på 300, med antatt kroppsvekt på 70 kg, ga 11,7 mg per dag [3]. EFSA tok midtpunktet av de to og rundet ned: 12 mg per dag for voksne, inkludert gravide og ammende [3].

Hvorfor er sikkerhetsmarginen 1,3 for selen, men 4 for vitamin B6?

Fordi usikkerhetsfaktoren blir mindre når dokumentasjonen er sterk og direkte. Selens øvre grenseverdi på 255 mikrogram per dag kommer fra en LOAEL på 330 mikrogram per dag for hårtap (alopeci) i en stor randomisert studie (SELECT), dividert med bare 1,3 [8]. Vitamin Ds øvre grenseverdi på 100 mikrogram per dag kommer fra en LOAEL på 250 mikrogram per dag for vedvarende hyperkalsiuri i to randomiserte studier, dividert med 2,5 fordi det ikke fantes et nivå uten observert skadevirkning (NOAEL) [4]. B6 trenger en faktor på 4 fordi referansepunktet kom fra svakere observasjonsdata [3].

Næringsstoff	Øvre grenseverdi for voksne	Kritisk effekt	Utgangspunkt	Usikkerhetsfaktor
Vitamin B6	12 mg/dag	Perifer nevropati	50 mg/dag (casekontrollstudie)	4 [3]
Vitamin D	100 µg/dag	Vedvarende hyperkalsiuri	LOAEL 250 µg/dag (to RCT-er)	2,5 [4]
Selen	255 µg/dag	Hårtap (alopeci)	LOAEL 330 µg/dag (SELECT-studien)	1,3 [8]
Preformet vitamin A	3000 µg RE/dag	Fødselsdefekter (teratogenitet)	Eksisterende øvre grenseverdi beholdt etter gjennomgang	ikke beregnet på nytt [5]
Folsyre	1000 µg/dag	Forverring av nervesymptomer hos personer med lavt nivå av vitamin B12	Eksisterende øvre grenseverdi beholdt etter gjennomgang	ikke beregnet på nytt [6]

Den praktiske lærdommen er at avstanden mellom en øvre grenseverdi og dosen der problemer faktisk ble observert, varierer mellom næringsstoffer: omtrent 1,3 ganger for selen, 2,5 ganger for vitamin D og omtrent 4 ganger for vitamin B6. Overskrider du den øvre grenseverdien, brukes denne marginen opp. Hvor mye margin som gjenstår, avhenger av hvilket næringsstoff det er snakk om.

Er det farlig å gå over øvre grense?

Nei, ikke automatisk. Fordi øvre inntaksnivå (UL) ligger under inntaket der en skadelig effekt ble observert, er en enkeltdag over grensen ikke forgiftning. Det som betyr noe, er det vanlige inntaket: UL beskriver «totalt kronisk daglig inntak» [1]. Å holde seg over grensen i måneder tærer på sikkerhetsmarginen, og for vitamin B6 påpekte EFSA at symptomene kommer tidligere ved høyere doser [3].

EFSAs egne inntaksvurderinger kommer til samme konklusjon, ofte med de samme ordene, for flere næringsstoffer: Det er usannsynlig at europeiske befolkninger overskrider UL «bortsett fra ved regelmessig bruk av kosttilskudd» med høye doser. EFSA skriver dette om vitamin B6 [3], vitamin D [4] og folat [6]. For selen legger de til personer som regelmessig spiser paranøtter [8]. Med andre ord: i Europa fører mat deg nesten aldri over en UL, men tilskudd kan gjøre det.

Det er verdt å gjøre kontrasten konkret. «Over UL» er ikke det samme som «toksisk». På samme måte er «under UL» ingen garanti for den enkelte: verdien er fastsatt for den friske delen av befolkningen generelt.

Teller én høy dose, eller bare daglig gjennomsnitt?

En UL er definert for kronisk daglig inntak, så et produkt som tas med noen dagers mellomrom vurderes ut fra gjennomsnittlig daglig mengde [1]. Et av våre egne produkter viser hvordan dette fungerer. Våre D3- og K2-dråper gir 125 mikrogram (5000 IE) vitamin D3 per 0,25 ml dose, tatt hver tredje dag, noe som gir et gjennomsnitt på omtrent 41,7 mikrogram per dag, under den øvre grensen for voksne på 100 mikrogram per dag [4].

På dagen du tar den, er enkeltdosen over 100 mikrogram, og det er doseplanen med inntak hver tredje dag som holder gjennomsnittet under UL. Tatt daglig ville samme dose tilsvare 125 mikrogram per dag, over UL. Pakningen oppgir også at produktet ikke er beregnet for gravide eller ammende, og anbefaler å kontakte lege hvis du bruker blodfortynnende medisiner.

Hvorfor kan samme vitamin ha to forskjellige øvre grenseverdier?

Fordi grenseverdien hører til den kjemiske formen som forårsaket problemet, ikke til vitaminnavnet. Niacin (vitamin B3) er det tydeligste eksempelet: EFSAs øvre grenseverdi for voksne er 900 mg per dag for nikotinamid, men 10 mg per dag for nikotinsyre, en forskjell på faktor 90 for to former av samme vitamin [1].

Hvorfor er nikotinsyre begrenset til 10 mg, men nikotinamid til 900 mg?

Fordi de to formene ikke gir de samme bivirkningene ved de samme dosene. Flushing er en av effektene som er rapportert for oralt niacin, og en gjennomgang fra 2025 av 14 oversiktsartikler fant at oralt nikotinamid er forbundet med lavere forekomst av bivirkninger enn niacin, og at bivirkninger er vanligere ved høyere doser [14].

På en etikett er det formen oppgitt i parentes (nikotinamid, niacinamid eller nikotinsyre) som avgjør hvilken grenseverdi som gjelder [1]. Les formen, ikke bare vitaminnavnet, for å vite hvilken øvre grenseverdi du arbeider med.

Gjelder folatgrensen folat fra mat?

Nei. Den øvre grenseverdien på 1000 mikrogram per dag for voksne gjelder for samlet inntak av folsyre og de to godkjente metylfolatsaltene, (6S)-5-metyltetrahydrofolsyre glukosamin og L-5-metyltetrahydrofolsyre kalsium, som tilsettes mat eller kosttilskudd; den omfatter ikke folat som forekommer naturlig i mat [1][6].

Én konsekvens fortjener å bli fremhevet: «metylfolat» på en etikett er ikke unntatt. Det teller med i de samme 1000 mikrogram per dag [6]. Den kritiske effekten bak grenseverdien er risikoen for at nervesymptomer utvikler seg videre hos personer som har lavt nivå av vitamin B12 [6].

Omfatter vitamin A-grensen betakaroten?

Nei. Den øvre grenseverdien på 3000 mikrogram retinolekvivalenter per dag for voksne gjelder for ferdigdannet vitamin A, altså retinol og retinylestere [1][5]. Den ble fastsatt basert på teratogenitet (fødselsdefekter) og gjelder også kvinner i fertil alder og gravide [5].

EFSA mener det er usannsynlig at europeiske befolkninger overskrider den hvis lever og organmat spises en gang i måneden eller sjeldnere, og fraråder kvinner som planlegger graviditet eller er gravide å spise leverprodukter [5]. Betakaroten behandles separat, slik neste avsnitt forklarer.

Teller magnesiumgrensen magnesium fra mat?

Nei. EFSAs øvre grenseverdi på 250 mg per dag for voksne omfatter kun lett dissosierbare magnesiumsalter (som klorid, sulfat, aspartat, laktat) og forbindelser som magnesiumoksid i kosttilskudd, vann eller tilsatt mat; den omfatter ikke magnesium som forekommer naturlig i mat og drikke [1].

Det amerikanske Institute of Medicine begrenser også kun magnesium fra tilskudd, men med et annet tall: de fastsatte sin øvre grenseverdi til 350 mg per dag i 1997, med diaré som den begrensende faktoren [13]. To myndigheter, to tall. Det er en nyttig påminnelse om at en øvre grenseverdi er en vurdering av dokumentasjonen, ikke en naturlov.

Hva betyr «ingen øvre grense» egentlig?

I nesten alle tilfeller betyr det at EFSA ikke hadde tilstrekkelige data til å fastsette en grense, ikke at næringsstoffet er ufarlig i enhver dose. EFSAs oversiktstabell oppgir «ikke tilstrekkelige data til å utlede en UL» for vitamin C, tiamin (B1), riboflavin (B2), pantotensyre, biotin, vitamin K, betakaroten, jern og mangan hos voksne [1]. Fraværet av et tall er en uttalelse om dokumentasjonen, ikke om sikkerheten.

Et næringsstoff er formulert annerledes. For vitamin B12 står det ikke «ikke tilstrekkelige data», men «ingen definerte skadelige effekter» i tabellen [1]. Det er en annen type utsagn: for B12 er det ikke identifisert noen skadelig effekt som en grense kan bygges på; for de andre var ikke dokumentasjonen god nok til å trekke en grense.

Hvorfor har betakaroten ingen øvre grense, men en advarsel for røykere?

EFSA valgte lungekreftrisiko som den kritiske effekten av for høyt inntak av betakaroten fra kosttilskudd, men fant ikke data gode nok til å beskrive et dose-respons-forhold, så en UL kunne ikke fastsettes [5]. EFSA anbefaler likevel at røykere bør unngå kosttilskudd som inneholder betakaroten, og at bruk av tilskudd i den generelle befolkningen bør begrenses til å dekke vitamin A-behovet [1][5]. Betakaroten fra den vanlige kosten er ikke forbundet med skadelige effekter [5]. Det er det klareste beviset på at «ingen UL» ikke betyr «ingen risiko»: advarselen til røykere står i stedet for et tall.

Hva er et «trygt inntaksnivå», og hvordan skiller det seg fra en UL?

Når dataene er for tynne for en UL, kan EFSA i stedet angi et trygt inntaksnivå, definert som «det høyeste inntaket det er rimelig grunnlag til å tro ikke gir skadelige effekter» [1]. For jern hos voksne er det 40 mg per dag; for mangan 8 mg per dag [1]. Det er et svakere verktøy enn en UL, og EFSA er tydelig på det.

Ta jern. Systemisk jernoverbelastning skader organer, men det eneste endepunktet med en målbar dose-respons var svart avføring, et tegn på uopptatt jern i tarmen som i seg selv ikke er skadelig. Svart avføring oppstod ikke ved tilskudd på 20 til 25 mg per dag i tillegg til en bakgrunnsdiett på 15 mg per dag, og dette ga det trygge nivået på 40 mg per dag [7]. Kontrasten, ordrett: et trygt nivå er mer begrenset enn en UL. Inntak over nivået betyr ikke nødvendigvis en risiko for skadelige effekter, og det kan ikke brukes til å anslå hvor mange som er i faresonen [1][7].

Vi selger ikke jern, og om du trenger det er et spørsmål for en blodprøve og en lege.

Hvem gjelder ikke en øvre grense?

UL er fastsatt for den friske, generelle befolkningen, og grensene er lavere for barn. For vitamin B6 går EFSAs grenser fra 3,2 til 4,5 mg per dag for barn i alderen 1 til 6 år, og 6,1 til 10,7 mg per dag for alderen 7 til 17 år, mot 12 mg for voksne [3]. For vitamin D er grensen 50 mikrogram per dag for barn i alderen 1 til 10 år [4]. Hvis du kjøper for et barn, er tallet for voksne ikke referansepunktet ditt.

Noen UL-er utelukker uttrykkelig bestemte grupper. EFSA opplyser at deres UL for vitamin E på 300 mg per dag ikke gjelder personer som bruker antikoagulerende eller blodplatehemmende medisiner som acetylsalisylsyre, pasienter i sekundærprofylakse for hjerte- og karsykdommer, eller personer med redusert opptak av vitamin K [9]. Den kritiske effekten for vitamin E er hemmet blodkoagulasjon og blødninger [9]. For selen sier EFSA at tilskudd til småbarn og barn bør brukes med forsiktighet, basert på individuelle behov [8].

Hvis du bruker medisiner eller har en sykdom, er ikke UL referansepunktet ditt; det er legen din eller apoteket.

Hvorfor endrer øvre grenseverdier seg, og hvorfor er landene uenige?

Fordi en øvre grenseverdi (UL) er en vurdering av dokumentasjonen som forelå på det tidspunktet, og dokumentasjonen utvikler seg. Fra 2023 til 2024 revurderte EFSA de øvre grenseverdiene for vitamin B6, vitamin D, selen, folat, vitamin A og betakaroten, jern og vitamin E; noen ble endret, noen ble beholdt, og for jern og betakaroten kunne det ikke fastsettes noen øvre grenseverdi [3][4][5][6][7][8][9]. En UL er et øyeblikksbilde av dokumentasjonen, ikke en naturlov.

Hvordan fikk vitamin B6 en grense på 12 mg?

Gjennom 40 år med rapporter om nerveskader ved høye doser. I 1983 beskrev en rapport i New England Journal of Medicine syv voksne med ataksi og alvorlig sensorisk nervepåvirkning etter daglige høye doser pyridoksin (vitamin B6); fire var alvorlig funksjonshemmet og alle ble bedre etter seponering [10]. Forfatterne kalte det «a new megavitamin syndrome» [10]. Caserapporter og overvåkingsdata er fortsatt en del av grunnlaget for EFSAs nåværende grense [3].

Tilsynsorganene reagerte til slutt. I Nederland førte meldinger til det nasjonale legemiddelovervåkningssenteret Lareb til en juridisk maksgrense på 21 mg vitamin B6 per dag i kosttilskudd fra 1. oktober 2018. En analyse av 224 rapporter om nevropati frem til utgangen av 2023 fant at det etter denne datonen bare var én rapport som nevnte en dose langt over 21 mg, men det ble fortsatt rapportert tilfeller ved lavere doser [11].

En caserapport fra 2023 beskrev en 73 år gammel mann med progredierende nevropati og serum-B6 på 259,9 nmol/L (referanseområde 20 til 125) som kun oppga et daglig multivitamintilskudd med 6 mg B6 [12]. Én enkelt caserapport kan ikke bevise en årsakssammenheng, og forfatterne etterlyser mer forskning [12], men den viser hvorfor usikkerhetsfaktoren for B6 er 4 og ikke 1,3.

Hvorfor er magnesiumgrensen 250 mg i Europa, men 350 mg i USA?

Begge grensene gjelder kun magnesium fra tilskudd. Den amerikanske verdien på 350 mg per dag er fra 1997 og ble fastsatt basert på diaré [13]; EFSAs verdi på 250 mg per dag er den som står i den europeiske oversiktstabellen [1].

Et perspektivinnlegg fra 2023 gjennomgikk 10 studier (5 metaanalyser og 5 randomiserte studier) og fant at 7 av dem, med magnesiuminntak på 128 til 1200 mg per dag, ikke viste noen signifikant forskjell i diaré mellom magnesium- og kontrollgruppene, og argumenterte for at den øvre grenseverdien bør revurderes [13]. Legg merke til kilden: forfatterne arbeider ved et informasjonssenter for magnesium, og et perspektivinnlegg er en argumentasjon, ikke en ny offisiell verdi. EFSAs tall på 250 mg per dag er det som gjelder i Europa i dag [1].

Hvordan forholder våre egne etiketter seg til øvre grenseverdier?

De fleste av våre dagsdoser ligger under EFSAs øvre grenseverdier for voksne, men tre ligger på eller over dem: B6-vitaminet i vårt Bioactive B-complex (20 mg mot en grense på 12 mg), sinken vår (30 mg mot 25 mg) og magnesiumet vårt (251 mg mot 250 mg magnesium fra kosttilskudd) [1][3]. Vi oppgir det heller her enn at du må lete etter det selv.

Produkt og næringsstoff	Per dagsdose (etikett)	EFSAs øvre grense for voksne	Slik leser du det
Bioactive B-complex: B6-vitamin (pyridoksal-5-fosfat)	20 mg	12 mg/dag [3]	Over grensen alene
Bioactive B-complex: niacin (som nikotinamid)	40 mg NE	900 mg/dag for nikotinamid [1]	Klart under; grensen på 10 mg for nikotinsyre gjelder ikke denne formen
Bioactive B-complex: folat (L-5-metyltetrahydrofolat)	400 µg	1000 µg/dag [6]	Teller med i grensen for folinsyre; 40 prosent av den
Bioactive B-complex: B12-vitamin (metylkobalamin)	500 µg	Ingen definerte bivirkninger [1]	Ingen øvre grense å sammenligne med
Bioactive B-complex: B1 25 mg, B2 20 mg, B5 100 mg, biotin 300 µg	som oppgitt	Ikke tilstrekkelige data til å fastsette en grense [1]	Ingen grense er satt, noe som ikke er bevis på sikkerhet
FocusFuel: B6-vitamin (pyridoksin)	1,4 mg	12 mg/dag [3]	Legges til annet B6 du tar
Magnesium 7 in 1: elementært magnesium	251 mg	250 mg/dag fra tilskudd [1]	På grensen
Zinc Picolinate: sink	30 mg	25 mg/dag [1]	Over grensen alene
Vitamin D3 pluss K2 dråper: D3-vitamin	125 µg hver 3. dag (ca. 41,7 µg/dag)	100 µg/dag [4]	Under i gjennomsnitt, forutsatt at du holder deg til én dose hver 3. dag

Hva gjør vi med B6-tallet?

Vårt Bioactive B-complex gir 20 mg B6-vitamin i én kapsel, som er over EFSAs øvre grense for voksne på 12 mg per dag, og like under den nederlandske lovlige maksimumsgrensen på 21 mg per dag i kosttilskudd [3][11]. Det betyr at det bør være din eneste kilde til B6 fra tilskudd. Selv vårt eget FocusFuel, med 1,4 mg B6 per dagsdose, ville bringe totalen opp i 21,4 mg per dag. Ikke kombiner B-complex med et multivitamin eller andre produkter som inneholder B6, og hvis du merker prikking, nummenhet eller svie i hender eller føtter, slutt og kontakt lege [3][10]. Pakningen fraråder allerede bruk under graviditet, amming og under 18 år uten medisinsk råd.

Hva med sink og magnesium?

Vår Zinc Picolinate-kapsel gir 30 mg sink, 5 mg over den øvre grensen for voksne på 25 mg per dag, og grensen regner også med sink fra mat [1]. Pakningen sier at ved daglige inntak over 3,5 mg sink bør du unngå å ta ytterligere sinktilskudd samtidig; se på den som din eneste sinkkilde, ikke som et tillegg til et multivitamin. Vårt Magnesium 7 in 1 gir 251 mg elementært magnesium i 2 kapsler, 1 mg over grensen på 250 mg fra tilskudd, som ikke regner med magnesium fra mat [1]; én dose per dag, ikke to. For hvordan du summerer totaler på tvers av flere produkter, se hvordan du bygger en fornuftig stabel av kosttilskudd.

Ofte stilte spørsmål

Kan du få i deg for mye av et vannløselig vitamin?

Ja. Vannløselig betyr ikke ufarlig: B6-vitamin er vannløselig, og øvre tolerabelt inntak (UL) på 12 mg per dag ble fastsatt basert på perifer nevropati. Samme varsomhet gjelder for hvert næringsstoff med en definert UL, uansett kjemi.

Er øvre grense det samme som maksimalt tillatt innhold i et kosttilskudd?

Nei. UL er en vitenskapelig referanseverdi for totalinntaket; maksimumsmengder i kosttilskudd fastsettes av nasjonale regler. Nederland begrenser for eksempel B6-vitamin i kosttilskudd til 21 mg per dag, som ligger over EFSAs UL på 12 mg. Et produkt kan selges lovlig og likevel ligge over UL.

Betyr en høy NRV-prosent at dosen ligger nær den øvre grensen?

Nei. NRV og UL er ulike skalaer. Vårt B-complex gir 20 000 prosent av NRV for B12-vitamin, som ikke har definerte skadevirkninger, og 1429 prosent for B6-vitamin, som ligger over UL. Les milligrammene, ikke prosenten.

Gjelder øvre grenser for barn?

Barn har egne, lavere UL-verdier: for B6-vitamin 3,2 til 4,5 mg per dag i alderen 1 til 6 år, og for D-vitamin 50 mikrogram per dag i alderen 1 til 10 år. Kosttilskudd for voksne er ikke laget for barn, så ikke overfør voksne doser til dem.

Hvis et næringsstoff ikke har øvre grense, kan jeg da ta så mye jeg vil?

Nei. For de fleste næringsstoffer uten UL manglet EFSA ganske enkelt tilstrekkelige data. Betakaroten har ingen UL, men EFSA fraråder røykere å ta tilskudd som inneholder det. En manglende grense er et hull i kunnskapsgrunnlaget, ikke et grønt lys.

Konklusjonen

En UL er en føre-var-grense: et referansepunkt delt på en usikkerhetsfaktor, fastsatt for den friske befolkningens vanlige totalinntak. Det er ikke en toksisitetsterskel, og fravær av grense er ikke et trygghetsbevis. Formen på etiketten avgjør hvilken grense som gjelder. I Europa er det kosttilskudd, snarere enn mat, som bringer folk over grensen.

Sjekk formen, legg sammen alle kilder, regn på gjennomsnittet og ikke den enkelte dosen, og når du bruker medisiner, spør legen din eller apoteket fremfor en tabell. Denne artikkelen er generell informasjon og ikke medisinsk rådgivning.

Kilder

1. Overview on Tolerable Upper Intake Levels as derived by the Scientific Committee on Food (SCF) and the EFSA Panel on Dietetic Products, Nutrition and Allergies (NDA), version 11. European Food Safety Authority, 2025.
2. Guidance for establishing and applying tolerable upper intake levels for vitamins and essential minerals. EFSA Journal, 2024.
3. Scientific opinion on the tolerable upper intake level for vitamin B6. EFSA Journal, 2023.
4. Scientific opinion on the tolerable upper intake level for vitamin D, including the derivation of a conversion factor for calcidiol monohydrate. EFSA Journal, 2023.
5. Scientific opinion on the tolerable upper intake level for preformed vitamin A and β-carotene. EFSA Journal, 2024.
6. Scientific opinion on the tolerable upper intake level for folate. EFSA Journal, 2023.
7. Scientific opinion on the tolerable upper intake level for iron. EFSA Journal, 2024.
8. Scientific opinion on the tolerable upper intake level for selenium. EFSA Journal, 2023.
9. Scientific opinion on the tolerable upper intake level for vitamin E. EFSA Journal, 2024.
10. Sensory neuropathy from pyridoxine abuse. A new megavitamin syndrome. The New England Journal of Medicine, 1983.
11. Impact of Regulatory Action on Dose Maximalization for Vitamin B6 Dietary Supplements on the Reporting Pattern for Neuropathy. Pharmacoepidemiology and Drug Safety, 2025.
12. Vitamin B6 Toxicity Secondary to Daily Multivitamin Use: A Case Report. Cureus, 2023.
13. Perspective: Call for Re-evaluation of the Tolerable Upper Intake Level for Magnesium Supplementation in Adults. Advances in Nutrition, 2023.
14. The adverse effects of oral niacin/nicotinamide: an overview of reviews. Eye (London), 2025.

Denne artikkelen er generell informasjon om EU-referanseverdier og ikke medisinsk råd. Hvis du bruker medisiner, er gravid eller har en medisinsk tilstand, bør du diskutere kosttilskudd med legen din eller apoteket.