EU law

Hva skjuler en proprietary blend på et tilskuddsetikett?

En proprietary blend gir én samlet vekt og en liste med navn, men ikke hvor mye du får av hver enkelt ingrediens. Hva amerikansk rett og EU-retten krever, hvorfor rekkefølgen på listen bare fastsetter øvre grenser, og hva laboratoriestudiene fant da de målte hva som faktisk var i produktene.

Det korte svaret

En proprietary blend skjuler mengden av hver enkelt ingrediens. Etiketten oppgir én totalvekt og navnene i synkende rekkefølge etter vekt, slik at du ikke kan se om en ingrediens er der i en forskningsdose eller bare i spor. Amerikansk lov tillater dette for ingredienser som ikke er næringsstoffer [1]. EU-lovgivningen for kosttilskudd krever at hver aktiv substans oppgis i tall [2].

En antikk messingvekt holder én haug med blekt pulver, med fire mindre hauger med pulver i ulike farger og størrelser på lin ved siden av
En proprietary blend viser totalen på vekten, ikke størrelsen på hver enkelt haug.

Hva er en proprietary blend, juridisk sett?

En proprietary blend er et amerikansk merkeformat som er fastsatt i 21 CFR 101.36(c). Etiketten må navngi blandingen, føre opp «andre kostholdsingredienser» i synkende rekkefølge etter vekt, og oppgi ett enkelt tall: totalvekten av disse ingrediensene. Vitaminer og mineraler i en blanding må fortsatt deklareres ett for ett [1].

Formatet går tilbake til Dietary Supplement Health and Education Act fra 1994, og hensikten er å la selskaper beskytte en formel. En artikkel fra 2023 skrevet av forfattere fra NIH Office of Dietary Supplements, FDA og bransjeorganisasjonen CHPA konstaterer konsekvensen klart: vekten av blandingen og navnene må deklareres, men ikke mengdene av de enkelte ingrediensene [4].

De samme forfatterne peker på at det er en taper til i tillegg til forbrukeren. Ut fra etiketten alene kan ingen beregne hvor mye av en ingrediens folk faktisk tar, og en etikett for en proprietary blend kan ikke brukes til å definere en dose for en klinisk studie [4]. Hemmeligholdet beskytter oppskriften mot konkurrenter, og det holder oppskriften borte fra deg også.

Forskriften tillater også at blandingen kalles et «annet passende beskrivende uttrykk eller fantasinavn» [1]. Derfor opptrer slike blandinger ofte under navn som matrix, complex eller system. Navnet velges av merkevaren. Det som betyr noe, er om hver enkelt ingrediens under det har sin egen mengde.

Er proprietary blend tillatt i EU?

Ikke i sin amerikanske form. Direktiv 2002/46/EC, EUs lov om kosttilskudd, krever at mengden av næringsstoffer eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt deklareres på etiketten uttrykt i tall per anbefalt døgndose [2]. Artikkel 8 inneholder ingen unntak for blandingar, og vitaminer og mineraler må også ha en %NRV [2].

To forbehold holder dette ærlig. Direktivet regulerer vitaminer og mineraler i detalj, men for andre stoffer, som botaniske ingredienser eller aminosyrer, overlater det konkrete reglene til nasjonal lovgivning til EU-regler er vedtatt [2], så håndhevingen varierer mellom land. Og et produkt kjøpt fra en nettbutikk utenfor EU kan rett og slett ha etiketten fra hjemlandet, proprietary blend inkludert.

En regel på papiret er heller ikke det samme som en etikett i hånden din. Da det belgiske folkehelseinstituttet Sciensano kjøpte rødris-tilskudd på nett, hadde 6 av 17 prøver fra en EU-basert e-handelsplattform etiketter som ikke var i samsvar med reglene: en obligatorisk advarsel manglet eller var ufullstendig, eller totalmengden av monakoliner, de aktive forbindelsene, var ikke oppgitt [11].

Hvordan skiller en amerikansk etikett for proprietary blend seg fra en EU-etikett for kosttilskudd?

Forskjellen ligger i én rad: hva som skjer med aktive ingredienser som ikke er vitaminer eller mineraler. I en amerikansk proprietary blend opptrer de som navn under en total. På en EU-etikett for kosttilskudd skal hver av dem ha sin egen mengde per døgndose [1][2].

Hva etiketten må viseAmerikansk proprietary blendEU-kosttilskudd
Juridisk grunnlag21 CFR 101.36(c) [1]Direktiv 2002/46/EC, artikkel 8 [2]
Vitaminer og mineralerMengde av hverMengde av hver, pluss %NRV
Andre aktive ingredienser (botaniske ingredienser, aminosyrer, koffein)Kun navn, i synkende rekkefølge etter vektMengde av hver, i tall
Én total for blandingenErstatter de enkelte mengdeneIngen unntak for blandingar i artikkel 8

Hva forteller rekkefølgen på ingrediensene i en proprietary blend deg?

Rekkefølgen gir deg overgrenser, aldri undergrenser. Fordi ingrediensene er oppført fra tyngste til letteste [1], kan den andre utgjøre maksimalt halvparten av proprietary blenden, den tredje maksimalt en tredjedel og den fjerde maksimalt en fjerdedel. Bare den første ingrediensen har en garantert minimumsmengde: proprietary blendens totale vekt delt på antall ingredienser.

Dette er regning, ikke synsing. Hvis den fjerde ingrediensen veide mer enn en fjerdedel av proprietary blenden, ville de tre over den hver veid enda mer, og de fire sammen ville overstige totalen. Ingenting hindrer imidlertid den fjerde ingrediensen i å utgjøre en hundredel av proprietary blenden, eller en tusendel.

Posisjon i en proprietary blend av femStørst mulig andelStørst mulig mengde i en proprietary blend på 1 000 mgMinst mulig mengde
1.Nesten 100%Nesten 1 000 mg200 mg (1 000 delt på 5)
2.50%500 mgIngen minimum over null
3.33%333 mgIngen minimum over null
4.25%250 mgIngen minimum over null
5.20%200 mgIngen minimum over null

Hvor liten kan ingrediensen på fremsiden av pakken være?

Hvis ingrediensen som står på fremsiden ligger fjerde i en proprietary blend på 1 000 mg, lover etiketten bare at den veier et sted under 250 mg. Hvis den første ingrediensen er et rimelig fyllstoff på 900 mg, deles de resterende 100 mg mellom fire ingredienser, og ingen av dem kan kontrolleres.

Det gir deg én test som fungerer. Sammenlign overgrensen med dosen som brukes i forskningen merket viser til. Hvis overgrensen allerede ligger under den dosen, kan produktet ikke inneholde den, uansett hva markedsføringen sier. Hvis overgrensen ligger over den, vet du fortsatt ikke, og den usikkerheten er nettopp det formatet er bygget for å tillate.

En høy glassylinder fylt med horisontale lag av pudder, et tykt kremlag nederst og tynnere lag av oker, grått og kullsvart over
Synkende rekkefølge setter en øvre grense for hvert lag, og en nedre grense bare for det første.

Hvor vanlige er proprietary blends?

Svært vanlige i treningstilskudd. Av de 100 mest solgte pre-workout-produktene som ble analysert i en studie fra 2019, inneholdt 58 minst én proprietary blend, og 44,3 % av alle oppførte ingredienser i utvalget hadde uoppgitte mengder [5]. I produktene med en blanding satt det i gjennomsnitt 14 ingredienser i den, uten oppgitt mengde [5].

Bredere hyller viser en lavere, men fortsatt stor andel. En undersøkelse av 1 209 unike tilskudd solgt på to amerikanske militærbaser, gjennomført i 2024 og publisert i 2026, fant at 250 av dem (21 %) inneholdt en proprietary blend, matrix eller complex [6]. I samme undersøkelse hadde bare 120 produkter (10 %) et sertifiseringsmerke fra en tredjepartssertifiserer godkjent av militærets program for tilskuddssikkerhet [6].

Skjuler proprietary blends underdosering?

Ofte kan ingen si det, og det er problemet. I pre-workout-studien kunne forskerne bare sammenligne doser med forskningen for ingredienser som hadde oppgitt mengde. Ingrediensene inne i proprietary blends var utenfor rekkevidde [5]. Der mengder var oppgitt, var mange under forskningsdosene, noe som tyder på at de skjulte er like lave, uten å bevise noe om dem.

De oppgitte tallene er avslørende på egen hånd. Oppført kreatin lå i gjennomsnitt på 2,1 g per porsjon, under minimumsgrensen på 3 g og standard døgndose på 5 g som forfatterne viser til, og bare 29 % av produktene nådde minimumsgrensen [5]. Beta-alanin hadde oppgitt mengde i 57 produkter, og bare ett av dem nådde terskelen forfatterne brukte for effekt [5].

Koffein gikk den andre veien: den gjennomsnittlige oppgitte mengden var 254 mg per porsjon [5]. For koffein er en skjult mengde et spørsmål om sikkerhet mer enn om verdi. Forfatterne advarer om at noen som også drikker kaffe eller tar en energy shot, kan få i seg høye mengder koffein uten å vite om det [5].

Kan en ingrediens på etiketten mangle helt?

Ja, og uten en deklarert mengde er det vanskeligere å avsløre. I en analyse fra 2023 av 57 amerikanske sportskosttilskudd som oppgav én av fem botaniske ingredienser, inneholdt 23 (40%) ingen påvisbar mengde av den [7]. For 19 av de 57 oppga etiketten ingen mengde for ingrediensen i det hele tatt, så forskerne kunne ikke en gang beregne hvor nøyaktig den var [7].

Bare 6 av de 57 produktene (11%) inneholdt en mengde innenfor 10% av den deklarerte mengden, og 7 (12%) inneholdt minst én ingrediens som er forbudt av FDA [7]. Dette handler om etikettnøyaktighet, ikke om lovverket for proprietary blends: et deklarert tall kan også være feil. Forskjellen er at et tall kan testes, mens et navn alene ikke kan det.

Mønsteret gjentar seg i andre studier. Ingen av 12 sportskosttilskudd merket med orkidéen Eria jarensis var korrekt merket; produkter som oppgav koffein inneholdt mellom 0,1 og 665 mg per porsjon, og 4 inneholdt en udeklarert stimulant [8]. Av 24 produkter som oppga stimulanten higenamin, hadde bare 5 oppgitt en mengde, og ingen av disse 5 var nøyaktige [9].

Kan du stole på en deklarert mengde på et europeisk produkt?

Mer pålitelig enn et navn, men ikke automatisk riktig. Da 20 resveratroltilskudd solgt i Slovenia ble analysert, inneholdt 95% en mengde som avvek fra den deklarerte, og 55% inneholdt mer enn deklarert [12]. Deklarerte verdier bør være et gjennomsnitt basert på produsentens analyse av produktet [2].

Næringsstoffer eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt: for vitaminer og mineraler aksepterer Europakommisjonens veiledning for offisielle kontroller en målt verdi i et kosttilskudd mellom 20% under og 50% over den deklarerte mengden for vitaminer, og mellom 20% under og 45% over for mineraler [3]. Tilskuddstabellen dekker kun vitaminer og mineraler [3].

Forteller en deklarert ekstraktvekt deg dosen?

Ikke i seg selv. «Ekstrakt 500 mg» oppgir vekten av ekstraktet, ikke hvor mye av forbindelsen forskningen har målt som finnes i det. Med mindre etiketten oppgir en standardisering, altså en prosentandel av en navngitt forbindelse, kan to produkter med de samme 500 mg levere svært ulike mengder av den forbindelsen.

En undersøkelse av 17 av de mest solgte røkelsestilskuddene fra Europa og USA fant at 10 ikke deklarerte innholdet av boswelliasyre, og bare 5 oppgav art, plantedel og boswelliasyreinnhold sammen [10]. En oppgitt standardisering er en påstand, ikke et resultat: ett produkt som deklarerte 500 mg Ajuga turkestanica-ekstrakt med 10% turkesteron, inneholdt 0,01 mg turkesteron per porsjon, 0,02% av den deklarerte mengden [7].

En liten treboks på papir med lokket løftet, mykt lys avslører tre små hauger med pulver inni
Et navn på utsiden er ikke det samme som å vite hva som er inni, eller hvor mye.

Hva bør du sjekke på en etikett med en proprietary blend?

Fem sjekker tar omtrent et minutt. Se etter en mengde ved siden av hver virksom ingrediens, finn posisjonen til ingrediensen på forsiden av pakningen, regn ut taket dens, sammenlign taket med forskningsdosen, og sjekk om ekstrakter er standardisert. Hvis et produkt stryker på det første punktet, måler de andre stort sett det du ikke vet.

  • Er det en mengde ved siden av hver ingrediens som skal gjøre noe? På et kosttilskuddmerke i EU bør det være det, uttrykt i tall per anbefalt døgndose [2].
  • Hvor sitter hovedingrediensen i proprietary blenden? Taket dens er totalen til blenden delt på posisjonen dens.
  • Ligger taket under dosen som brukes i studiene merket peker på? Da kan ikke produktet inneholde den dosen.
  • Er et ekstrakt standardisert til en navngitt forbindelse, med en prosentandel? Uten det er et milligramtall en vekt, ikke en dose [10].
  • Finnes det uavhengig dokumentasjon på hva som er inni? Guiden vår om hva et analysebevis for et kosttilskudd beviser forklarer hva et slikt dokument kan og ikke kan vise.

Hvordan består våre egne produkter denne testen?

Vi bruker den samme testen på oss selv. Vi selger ikke pre-workouts eller fettforbrennere, produkttypen der studien fra 2019 fant proprietary blends i 58 av 100 bestselgere [5]. De tre produktene nedenfor er de der sammenligningen er mest tydelig, og hvert av dem oppgir en mengde for hver aktiv ingrediens.

FocusFuel kombinerer koffein, L-teanin og vitamin B6 og B12, en kombinasjon som ofte selges som en proprietary blend. Etiketten oppgir 40 mg koffein per pastill og, per døgndose på 2 pastiller, 80 mg koffein, 120 mg L-teanin, vitamin B6 med 100 % NRV og vitamin B12 med 192 % NRV.

Magnesium 7 in 1 er strengt tatt en blanding av sju magnesiumforbindelser. For et mineral krever EU-retten at mengden av selve mineralstoffet oppgis med sin % NRV [2], og etiketten gir det: 251 mg elementært magnesium per 2 kapsler, 67 % NRV. Når du sammenligner magnesiumprodukter, sammenlign det elementære tallet, ikke antallet former.

Vårt kreatinmonohydrat er én enkelt ingrediens med 5 g per dose, mens oppgitt kreatin i pre-workout-studien i snitt var 2,1 g [5]. Kreatin øker fysisk ytelse ved gjentatte korte, intensive ytelsesperioder; den gunstige effekten oppnås ved et daglig inntak på 3 g. For en bredere oversikt over etikettformuleringer, se hvilke ord på en kosttilskuddsetikett som er juridisk definert.

Ofte stilte spørsmål

Er en proprietary blend ulovlig?

I USA er det lovlig for ingredienser som ikke er næringsstoffer, så lenge blenden er navngitt, dens totale vekt er oppgitt og ingrediensene er listet i synkende rekkefølge etter vekt [1]. EU-retten for kosttilskudd krever at mengden av hvert næringsstoff eller fysiologisk aktivt stoff oppgis i tall, og artikkel 8 har ingen unntak for proprietary blends [2].

Betyr matrix eller complex på en etikett det samme som en proprietary blend?

Ofte gjør det det. Den amerikanske regelen lar en proprietary blend bære et beskrivende eller fantasifullt navn i stedet for ordene proprietary blend [1], og en undersøkelse av 1 209 kosttilskudd telte proprietary blends, matriser og komplekser sammen: 250 produkter, eller 21 % [6]. Sjekk om hver ingrediens under navnet har sin egen mengde.

Kan jeg regne ut mengden av én ingrediens i en proprietary blend?

Bare den øvre grensen. Del den totale vekten av proprietary blenden med ingrediensens plassering i listen: den fjerde ingrediensen i en proprietary blend på 1 000 mg veier høyst 250 mg. Den første ingrediensen er den eneste med et minimum, totalen delt på antall ingredienser. Ingenting fastsetter et minimum for de andre.

Er en proprietary blend alltid et tegn på underdosering?

Nei. En proprietary blend kan inneholde effektive mengder; etiketten lar deg rett og slett ikke verifisere det. I pre-workout-studien fra 2019 var oppgitte mengder ofte under forskningsdoser, med kreatin på i snitt 2,1 g mot et minimum på 3 g [5], men de skjulte mengdene kunne ikke vurderes ut fra etikettene.

Garanterer en oppgitt mengde hva som er inni?

Nei, men den gir deg noe å sjekke. Én amerikansk analyse målte 0,02 % til 334 % av den oppgitte mengden [7], og 95 % av resveratrolproduktene testet i Slovenia avvek fra etiketten [12]. En oppgitt mengde kan testes mot produktet. Et navn uten mengde kan ikke det.

Konklusjonen

En proprietary blend gir deg navn og en total, og holder tilbake det ene tallet som avgjør om en ingrediens kan gjøre noe som helst: dosen. Rekkefølgen på listen fastsetter bare øvre grenser. Etter EU-retten for kosttilskudd skal hvert aktivt stoff ha en mengde per dagdose [2], så en blend på en europeisk etikett er en grunn til å stille spørsmål, og en oppgitt dose er det minste du bør forvente.

Denne artikkelen er generell informasjon, ikke medisinsk råd. Kosttilskudd skal ikke brukes som erstatning for et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil.

Kilder

  1. 21 CFR 101.36, Nutrition labeling of dietary supplements (paragraf c, proprietary blends). Electronic Code of Federal Regulations, gjeldende tekst.
  2. Direktiv 2002/46/EC av 10. juni 2002 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosttilskudd (artikkel 2, 8 og 9, premisse 8). Official Journal of the European Communities, 2002.
  3. Europakommisjonen. Guidance document for competent authorities for the control of compliance with EU legislation with regard to the setting of tolerances for nutrient values declared on a label (del 4, tabell 2). 2012.
  4. Saldanha LG, Dwyer JT, Hardy CJ, MacKay DJ. Perspectives on the Use of Proprietary Blends in Dietary Supplements. The Journal of Nutrition, 2023.
  5. Jagim AR, Harty PS, Camic CL. Common Ingredient Profiles of Multi-Ingredient Pre-Workout Supplements. Nutrients, 2019.
  6. Clegg KE, Whitbeck KM, Brennan JD, Beymer MR. Quality Improvement Project to Assess the Safety of Dietary Supplements Sold on Two United States Army Installations, 2024. Military Medicine, 2026.
  7. Cohen PA, Avula B, Katragunta K, Travis JC, Khan I. Presence and Quantity of Botanical Ingredients With Purported Performance-Enhancing Properties in Sports Supplements. JAMA Network Open, 2023.
  8. Cohen PA, Abarca R, Sovereign A, Gonzaga MJ, Gerona R. Presence and quantity of ingredients in sports supplements purportedly containing the orchid Eria jarensis. Clinical Toxicology, 2025.
  9. Cohen PA, Travis JC, Keizers PHJ, Boyer FE, Venhuis BJ. The stimulant higenamine in weight loss and sports supplements. Clinical Toxicology, 2019.
  10. Meins J, Artaria C, Riva A, et al. Survey on the Quality of the Top-Selling European and American Botanical Dietary Supplements Containing Boswellic Acids. Planta Medica, 2016 (tre av medforfatterne arbeider for en produsent av ekstrakter).
  11. Vanhee C, Jacobs B, Canfyn M, et al. Quality Control and Safety Assessment of Online-Purchased Food Supplements Containing Red Yeast Rice (RYR). Foods, 2024.
  12. Bensa M, Vovk I, Glavnik V. Resveratrol Food Supplement Products and the Challenges of Accurate Label Information to Ensure Food Safety for Consumers. Nutrients, 2023.
Del