EU regulation

Hvorfor oppgir to kosttilskuddsetiketter ulike tall for det samme næringsstoffet?

Den ene etiketten sier 125, den andre 5000, og begge beskriver den samme mengden vitamin D. Seks lovlige grunner til at tallene spriker: enheter, daglig dose, elementær mengde, gjennomsnittsverdier med toleransegrenser, påslag for holdbarhet og nasjonale maksimumsgrenser.

To kosttilskuddsetiketter, samme næringsstoff, to helt ulike tall. Den ene sier 125, den andre 5000. Den ene sier 250 mg magnesiumsitrat, den andre 251 mg elementært magnesium. Den ene sier 400, den andre 200 for det som ser ut som det samme vitaminet. Som regel lyver ingen. I EU-regelverket er et tall på en kosttilskuddsetikett bestemt av tre ting samtidig: enheten det er uttrykt i, dosen det er regnet mot, og at det er et gjennomsnitt og ikke et løfte. Med en gang du ser hvilken av de tre som beveger seg, løser forvirringen seg på omtrent ett minutt.

Det korte svaret

To etiketter kan oppgi ulike tall for det samme næringsstoffet, i den samme mengden produkt, av seks legitime grunner: de bruker ulike enheter, de regner per kapsel i stedet for per daglig dose, den ene veier mineralsaltet og den andre mineralet inni det, verdien som står der er et lovbestemt gjennomsnitt med en toleransegrense rundt seg, produsenten legger inn et påslag slik at tallet fortsatt holder ved utgangen av holdbarhetstiden, og den høyeste tillatte dosen fastsettes nasjonalt og ikke på EU-nivå. Bare prosentandelen av referanseinntaket, som står ved siden av mengden, setter to etiketter på samme skala.

To hauger med lyst pulver i tydelig ulik størrelse ved siden av hverandre på varmt beige papir

Grunn 1: de to etikettene bruker ikke samme enhet

Dette er den enkeltårsaken som skaper mest forvirring, og den er skrevet inn i regelverket. Artikkel 8 nr. 1 i direktiv 2002/46/EF sier at mengden av hvert næringsstoff skal angis i tallform, og at «enhetene som skal brukes for vitaminer og mineraler, skal være de som er angitt i vedlegg I». Det vedlegget bruker ikke én nøytral enhet for alt. Vitamin A angis i mikrogram RE (retinolekvivalenter), vitamin E i milligram alfa-TE (alfa-tokoferolekvivalenter), niacin i milligram NE (niacinekvivalenter), vitamin D og vitamin K i rene mikrogram, og folsyre i mikrogram, med en fotnote om at begrepet «folsyre» her omfatter alle former for folat.

Tre av disse enhetene er ekvivalensenheter. De inneholder allerede en omregning, fordi vitaminet finnes i flere kjemiske former med ulik biologisk aktivitet, og regelverket vil ha ett sammenlignbart tall i stedet for en liste. «40 mg NE» niacin er derfor ikke rett og slett 40 mg av et stoff: det er 40 mg uttrykt på niacinekvivalentskalaen.

Enheten som ikke finnes i EU-regelverket i det hele tatt

Internasjonale enheter (IE, på mange etiketter skrevet IU) står på svært mange kosttilskudd, særlig for vitamin D. IE er ikke blant enhetene i vedlegg I. Det er en gammel enhet for biologisk aktivitet, og for vitamin D er omregningen fast: den biologiske aktiviteten til 1 mikrogram vitamin D tilsvarer 40 IE, slik det er beskrevet i referanserapporten om kalsium og vitamin D fra Institute of Medicine.

Denne ene omregningen forklarer utrolig mye av forvirringen i butikkhylla. En etikett som sier 125 µg og en etikett som sier 5000 IE beskriver nøyaktig den samme mengden vitamin D. Det andre tallet er førti ganger større, og produktet er ikke sterkere. Våre egne Vitamin D3 + K2-dråper har begge deler: deklarasjonen oppgir 125 µg, som er den lovpålagte enheten, mens produktnavnet bærer 5000 IE, fordi det er tallet folk søker etter.

Grunn 2: nevneren er ikke den samme

Et tall betyr ingenting uten at du vet hva det er regnet mot, og her følger kosttilskudd en annen regel enn vanlig mat. For næringsmidler generelt krever artikkel 32 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1169/2011 at næringsdeklarasjonen uttrykkes per 100 g eller per 100 ml. For kosttilskudd krever artikkel 8 nr. 2 i direktiv 2002/46/EF noe helt annet: mengdene som oppgis, «skal gjelde den dosen av produktet som anbefales inntatt daglig i merkingen». Artikkel 6 nr. 3 bokstav b i det samme direktivet gjør det obligatorisk å opplyse om denne dosen.

Den juridiske nevneren på et kosttilskudd er altså den daglige dosen, ikke kapselen. Hvis dosen hos den ene produsenten er to kapsler og hos den andre én, og begge oppgir 300 mg, gir den første deg 150 mg per kapsel og den andre 300 mg. Samme tall på pakken, halve styrken per kapsel du svelger, og en helt annen dagspris når du regner ut hvor lenge en boks varer.

Noen etiketter oppgir heldigvis både en kolonne per kapsel og en per dose. Mange oppgir bare dosen. Gir en deklarasjon deg et tall uten å si hvilken dose det hører til, er dosen det første du bør slå opp, ikke det siste.

En skålvekt i messing med en liten haug mørke mineralkorn mot et langt større volum lyst pulver

Grunn 3: mineralet er bare en del av det som veies

Mineraler selges aldri som rent metall. De er alltid bundet til noe: pikolinat, bisglysinat, sitrat, oksid. Forbindelsen veier langt mer enn mineralet inni den, så «500 mg magnesiumsitrat» og «500 mg magnesium» er to utsagn om svært ulike mengder. Tallet som betyr noe, er det elementære, og det er normalt tallet som har prosenten ved siden av seg.

Vi har gått grundig gjennom dette regnestykket tidligere, så her holder det å vite at det finnes og hvor du skal se: se hvilken magnesiumform som tas best opp for den ferdige sammenligningen. Deklarasjonen på vår Magnesium 7 i 1 lister hvert salt for seg og oppgir deretter den elementære summen, 251 mg, som er tallet du skal sammenligne med et annet merke.

Grunn 4: tallet som står der, er et gjennomsnitt og ikke et løfte

Dette er den delen de færreste har hørt om, og den endrer måten du bør lese enhver kosttilskuddsdeklarasjon du noen gang har plukket opp.

Artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2002/46/EF fastslår at «de deklarerte verdiene nevnt i artikkel 8 nr. 1 og 2 skal være gjennomsnittsverdier basert på produsentens analyse av produktet». Forordning (EU) nr. 1169/2011 sier det samme om næringsmidler i artikkel 31 nr. 4: de deklarerte verdiene skal være gjennomsnittsverdier basert på produsentens analyse av næringsmidlet, på en beregning ut fra kjente eller faktiske gjennomsnittsverdier for ingrediensene som er brukt, eller på en beregning ut fra allment fastsatte og aksepterte data.

Et gjennomsnitt er verken et gulv eller et tak. Det er verdien som best beskriver hva produktet inneholder på tvers av batcher, med rom for naturlig variasjon i råvarer, i produksjon og under lagring. Boksen du holder i hånden, er én prøve fra den fordelingen.

Hvor langt det faktiske innholdet lovlig kan bevege seg

Fordi en deklarert verdi er et gjennomsnitt, trenger det offentlige tilsynet et spillerom rundt den før et produkt kan sies å være i strid med regelverket. Europakommisjonen offentliggjorde dette spillerommet i desember 2012, i veiledningsdokumentet til vedkommende myndigheter om fastsettelse av toleranser for næringsstoffverdier angitt i merkingen. Kosttilskudd har sin egen tabell, og toleransene inkluderer allerede måleusikkerhet, så det legges ikke til noe ekstra når et laboratorieresultat vurderes.

ProdukttypeVitaminerMineraler
Kosttilskudd+50% til -20%+45% til -20%
Andre næringsmidler enn kosttilskudd+50% til -35%+45% til -35%

Les den øverste raden sakte. Et kosttilskudd som oppgir 100 µg av et vitamin, er ved en offentlig kontroll i samsvar med regelverket hvor som helst mellom 80 µg og 150 µg. Kosttilskudd holdes til en strengere nedre grense enn vanlige næringsmidler, 20% under deklarasjonen i stedet for 35%. Den samme veiledningen gjør rede for hvorfor det faktiske innholdet i det hele tatt varierer: kilden til verdiene (beregnet ut fra en oppskrift i stedet for analysert), analysens nøyaktighet, variasjon i råvarene, virkningen av bearbeidingen, næringsstoffenes stabilitet, og lagringsforhold og lagringstid.

Veiledningen stenger også for det åpenbare misbruket. Den sier at deklarerte verdier bør ligge nær gjennomsnittsverdiene på tvers av flere batcher og «bør ikke fastsettes i ytterkanten av et definert toleranseområde», og at for næringsstoffer der forbrukerne ønsker høyere nivåer, bør ikke den deklarerte verdien ligge i toppen av toleranseområdet mens det virkelige gjennomsnittet er lavere. Finnes det en nasjonal maksimumsgrense, går den grensen foran den øvre enden av toleranseområdet.

Ni små hauger med lyst pulver i et rutenett på tre ganger tre, hver av dem litt ulik i størrelse

Grunn 5: påslag i produksjonen, og klokka som tikker på boksen

Den deklarerte verdien må holde helt til holdbarhetstiden er ute, og de fleste vitaminer brytes langsomt ned. Standardsvaret er et påslag: produsenten doserer høyere enn tallet på etiketten, slik at produktet fortsatt oppfyller deklarasjonen på den siste dagen av holdbarhetstiden. Det er ikke et triks, det er slik en stabil deklarasjon oppnås, men det betyr at en fersk boks faktisk kan inneholde mer enn den sier.

Hvor mye mer det dreier seg om, er ikke et teoretisk spørsmål. I en pilotstudie fra det nederlandske folkehelse- og miljøinstituttet (RIVM), publisert i Food Chemistry i 2017, analyserte forskerne vitamin D i produkter beregnet på spedbarn og fant et målt innhold fra 8% til 177% av den deklarerte verdien i 15 kosttilskudd, og fra 50% til 153% i 29 berikede næringsmidler. Forfatterne pekte på påslag som skal dekke tap gjennom holdbarhetstiden, som en grunn til at den faktiske konsentrasjonen kan avvike fra etiketten, og konkluderte med at etikettopplysninger alene kan gi ugyldige anslag over det virkelige inntaket. Studien så på produkter for spedbarn og ikke på hele markedet, så les den som en påvisning av at avviket finnes, ikke som et tall for din egen boks. Lagring spiller inn her også, og derfor har vi skrevet en egen artikkel om varme, lys og fuktighet.

Grunn 6: taket er nasjonalt, ikke europeisk

Selger det samme merket det som ser ut som det samme produktet i ulik dose i Tyskland og i Nederland, er det ikke nødvendigvis markedsføring. Maksimumsgrenser for vitaminer og mineraler i kosttilskudd er aldri blitt harmonisert i EU. Kommisjonens toleranseveiledning sier det rett ut: i mangel av harmoniserte regler om maksimumsgrenser i næringsmidler og kosttilskudd kan medlemsstatene fastsette nasjonale regler. Det juridiske taket en produsent må forholde seg til, avhenger altså av landet, og tallet på etiketten flytter seg med det.

Den ene kolonnen som gjør to etiketter sammenlignbare

Artikkel 8 nr. 3 i direktiv 2002/46/EF krever at opplysningene om vitaminer og mineraler også uttrykkes som en prosentandel av referanseverdiene. Disse verdiene ligger nå i del A i vedlegg XIII til forordning (EU) nr. 1169/2011, de daglige referanseinntakene (RI). Her er et utvalg, så du kan kontrollere en hvilken som helst deklarasjon selv:

  • Vitamin A 800 µg, vitamin D 5 µg, vitamin E 12 mg, vitamin K 75 µg, vitamin C 80 mg
  • Tiamin 1,1 mg, riboflavin 1,4 mg, niacin 16 mg, vitamin B6 1,4 mg, folsyre 200 µg, vitamin B12 2,5 µg, biotin 50 µg, pantotensyre 6 mg
  • Kalsium 800 mg, magnesium 375 mg, jern 14 mg, sink 10 mg, jod 150 µg, selen 55 µg

Prosenten er den store utjevneren, fordi den regnes per daglig dose, etter omregning av enheten, på den elementære mengden. To etiketter som oppgir 125 µg og 5000 IE, ender begge på 2500% av RI for vitamin D. Det er tallet du skal sammenligne, ikke overskriften. Det prosenten ikke forteller deg, er om du selv trenger så mye, og det er et eget spørsmål som vi svarte på i hva %RI egentlig betyr.

Slik sammenligner du to etiketter på under ett minutt

  1. Finn dosen. Les hva én daglig dose er på hver etikett før du leser et eneste tall. Er dosene ulike, er ingenting annet sammenlignbart ennå.
  2. Få enhetene til å stemme. Sier den ene IE og den andre mikrogram, må du regne om før du konkluderer. For vitamin D deler du IE-tallet på 40.
  3. Bruk det elementære tallet for mineraler. Se bort fra vekten av saltet. Er bare saltet oppgitt uten et elementært tall, er det i seg selv et funn.
  4. Les prosenten, og deretter dagsprisen. Del pakkeprisen på antall daglige doser. En boks med et større tall på fronten kan fint koste mer per dag for den samme mengden næringsstoff.

Slik ser det ut på våre egne etiketter

Vi kjørte den samme kontrollen på våre egne deklarasjoner, for en artikkel som denne er verdiløs hvis forfatteren ikke bruker den på seg selv.

Regnestykket går opp. Våre D3 + K2-dråper oppgir 125 µg vitamin D3, som er 2500% av RI på 5 µg, og 120 µg vitamin K2 som MK-7, som er 160% av RI på 75 µg. Det bioaktive B-komplekset oppgir 500 µg vitamin B12, altså 20000% av RI på 2,5 µg, og niacin som 40 mg NE, med niacinekvivalentenheten nøyaktig slik vedlegg I krever. Vår sinkpikolinat oppgir 30 mg elementært sink, 300% av RI på 10 mg.

To ærlige observasjoner om vår egen presentasjon. For det første gjør vi nøyaktig det denne artikkelen beskriver som forvirrende: D3-produktet heter 5000 IE, mens deklarasjonen oppgir 125 µg. Vi beholder IE i navnet fordi det er tallet kundene søker etter, men den juridiske deklarasjonen, og den du bør sammenligne, er mikrogramtallet. For det andre lister magnesiumdeklarasjonen vår hvert av de sju saltene etter vekt og oppgir deretter den elementære summen på 251 mg for seg, som er 67% av RI på 375 mg. Den oppstillingen er hele poenget i grunn 3, og den er grunnen til at de enkelte saltvektene aldri skal legges sammen og leses som en magnesiumdose.

Ofte stilte spørsmål

Hvis to etiketter viser det samme tallet, inneholder produktene like mye?

Ikke nødvendigvis. Det samme tallet kan stå på en annen enhet, en annen daglig dose, eller på et mineralsalt i stedet for det elementære mineralet. Og fordi deklarerte verdier er gjennomsnitt med en lovbestemt toleransegrense, kan to produkter som begge oppgir 100 µg av et vitamin, lovlig måles til 80 µg og 150 µg på den samme dagen.

Er tallet på etiketten en minstemengde?

Nei. Etter artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2002/46/EF er den deklarerte verdien et gjennomsnitt basert på produsentens analyse. For vitaminer og mineraler i kosttilskudd tillater Kommisjonens toleranseveiledning en målt verdi helt ned til 20% under deklarasjonen før den regnes som ikke i samsvar med regelverket, og måleusikkerheten er allerede regnet inn i det tallet.

Hvorfor står det IE på etiketten min når regelverket krever mikrogram?

Fordi begge deler kan stå der. Vedlegg I til direktiv 2002/46/EF fastsetter den obligatoriske enheten, som for vitamin D er mikrogram. IE er en gammel enhet som mange merker beholder i tillegg fordi den er gjenkjennelig. Det er en tilleggsopplysning og ikke den juridiske deklarasjonen, og 1 mikrogram vitamin D tilsvarer 40 IE.

Er et høyere tall automatisk bedre?

Nei. Et høyt tall på en forbindelse som tas dårlig opp, kan levere mindre enn et lavere tall på en som tas godt opp, og over punktet der behovet for et næringsstoff er dekket, gir mer ingenting ekstra. Prosenten av RI forteller deg hvordan dosen forholder seg til en referanse for merking, ikke til ditt eget behov.

Hvorfor selges det samme produktet i en annen styrke i et annet EU-land?

Fordi maksimumsgrenser for vitaminer og mineraler i kosttilskudd ikke er harmonisert på EU-nivå. Kommisjonens veiledning påpeker at medlemsstatene kan fastsette nasjonale regler i mangel av harmoniserte regler, og at en nasjonal maksimumsgrense går foran toppen av toleranseområdet.

Betyr noe av dette at merkene jukser?

Stort sett ikke. Enheter, doser, saltvekter og gjennomsnitt er alle skrevet inn i EU-regelverket, og en produsent som følger dem nøyaktig, vil likevel oppgi et tall som ikke ligner det en konkurrent oppgir. Kontrollen som skiller en slurvete etikett fra en grundig etikett, er om den gir deg en dose, et elementært tall og en prosent, slik at du kan gjøre regnestykket selv. Et batchsertifikat, hvis merket publiserer et, er neste nivå: se hva et analysesertifikat egentlig beviser.

Kort oppsummert

Et tall på et kosttilskudd er ikke et faktum i seg selv. Det er en verdi i en bestemt enhet, regnet mot en bestemt daglig dose, som viser enten til en forbindelse eller til grunnstoffet inni den, og som juridisk er definert som et gjennomsnitt med en toleransegrense rundt seg. Derfor kan to ærlige merker oppgi 125 og 5000 for den samme mengden vitamin D, eller 500 mg og 251 mg for magnesiumdoser som ligger nærmere hverandre enn de ser ut til. Les dosen, regn om enheten, finn det elementære tallet, og la deretter prosenten gjøre sammenligningen. Det tar ett minutt, og det er forskjellen på å kjøpe en overskrift og å kjøpe en dose.

Kilder

  1. Directive 2002/46/EC on food supplements, Articles 6, 8 and 9 (opplysninger i merkingen, enheter fra vedlegg I, deklarasjon per anbefalt daglig dose, prosentandel av referanseverdiene, deklarerte verdier som gjennomsnittsverdier basert på produsentens analyse).
  2. Directive 2002/46/EC, Annex I, slik det er erstattet ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1170/2009 (vitamin A i µg RE, vitamin E i mg alfa-TE, niacin i mg NE, folsyre i µg som omfatter alle former for folat).
  3. Regulation (EU) No 1169/2011, Annex XIII Part A, daglig referanseinntak av vitaminer og mineraler (voksne), referanseverdiene som er sitert ovenfor.
  4. Regulation (EU) No 1169/2011, Article 31(4), deklarerte verdier skal være gjennomsnittsverdier.
  5. Regulation (EU) No 1169/2011, Article 32, angivelse per 100 g eller per 100 ml for andre næringsmidler enn kosttilskudd.
  6. European Commission, Guidance document for competent authorities for the control of compliance with EU legislation on the setting of tolerances for nutrient values declared on a label, December 2012 (tabell 2 for kosttilskudd, prinsippet om gjennomsnittsverdi, regelen mot å deklarere i ytterkantene, og nasjonale maksimumsgrenser).
  7. European Commission, Guidance document tolerances: simplified summary table, December 2012.
  8. Verkaik-Kloosterman J, Seves SM, Ocké MC. Vitamin D concentrations in fortified foods and dietary supplements intended for infants: implications for vitamin D intake. Food Chemistry, 2017 (PMID 27979251), målt vitamin D fra 8% til 177% av den deklarerte verdien i 15 kosttilskudd, med påslag oppgitt som en årsak.
  9. Institute of Medicine, Dietary Reference Intakes for Calcium and Vitamin D, 2011, oversikt over vitamin D, den biologiske aktiviteten til 1 mikrogram vitamin D tilsvarer 40 IE.

En merknad om kildebruken: EUR-Lex svarer tomt på automatiserte forespørsler, og EU-rettsaktene ovenfor er derfor lenket via speilet legislation.gov.uk, som gjengir rettsaktene slik de er kunngjort av EU. Rettsaktene er navngitt i sin helhet, slik at ethvert tall kan kontrolleres mot den offisielle teksten i Den europeiske unions tidende.

Del